Slektstreff a.k.a konfirmasjon for min fetter er over for denne gangen. Å jeg klarte å overleve bunaden en hel dag skjønner egentlig ikke hvorfor folk syns den er så tung å ha på. Eneste som plaget meg var det dumme sjalet som jeg tror hadde en hemmelig plan om å gjøre livet mitt surt den kvelden. Vel den planen gikk jo i vasken når jeg fant ut at jeg kunne ta den av. Haha…. Meg: 1 poeng, Sjal: o poeng.

Nå er den plassert på en henger til 17 mai. Fant også ut at bunad sko + strandsand er en veldig dårlig kombinasjon. Fikk med meg halve Sahara hjem istad, og fremdeles kan jeg se kjenne sand mellom tærene selvom jeg har nærmest skrubba meg rød i dusen. Deeeeilige saker….

Merker jeg blir matt og trøtt på rykter i denne byen. Hvorfor tror dere at jeg har behov for å vite alt? Ikke alt bør stemme, men når du får ett rykte servert rett i ansiktet så starter man jo å tenke over det. Tenke om det er sant eller ikke? Pleier aldri å tro på det, før den som er involvert forteller meg det. Det drama der kan du få av meg gratis og holde for dere selv egentlig.
Du blir jo for voksen for det tullet der.

Enda en ting jeg ikke skjønner er mannekjøtt som må absolutt flørte med andre jenter, når de har en flott jente som vil kun ha dem. Jeg har egentlig aldri likt å dele med andre jenter og blir sterkt provosert av gutter som gjør sånt. Har droppet noen mannekjøtt bare pga det, for jeg orker ikke noe drama som følges med det. Skjønner jo at det er litt vanskelig å vite hva man skal gjøre når ting er helt nytt og du er ikke helt sikker på hva du vil, men da får man være fullstendig ærlig mot hverandre og si ifra. Så klart kan alle jenter bli for ivrige og overøse guttene med meldinger, så stakkaren blir lettere oppgitt og småforvirret. Jeg er der selv noen ganger…har merket det selv at jeg vil helst ha kontakt hele tiden og blir lettere sur his han ikke svarer. Kan til og med mase på mannekjøttet, men da må man jo bare si ifra, eller ta seg selv hardt i nakken og tenke “hadde du likt hvis du fikk mange meldinger på en gang?”. stakkars mannekjøttet. Tålmodighet og la ting gå sin vante gang er clue i hver flørt. Bare man ikk dropper alt som heter kontakt uten en forklaring eller si ifra: nå det er den mest pingleste måten…. å den verste!

For ett innlegg egentlig, men sånn skjer det jo noen ganger. få ha en fin lørdagskveld videre!

Kristin Uncategorized

De fleste ser på hockey folk som vulgære. Både i språk, oppførsel og hvordan man kler seg, men hvis du ser dypere så kan du faktisk se at de fleste er “normale”.
Eller: hva du kan komme i nærheten av normal.

Og når den sporten du følger med på, er da over for i år hva skal du da finne på? Det er det jeg og venninnene mine har tenkt på. Å vente nærmest 7 mnd på at det skal starte igjen er ganske kjedelig ,så da var det å finne en fin “erstatter”. Så det er derfor vi kom opp med ideen “hva hockey jenter finner på nå?”. Vet ikke om det var så direkte planlagt mer enn ett uhell, men gøy er det jo

Hockey jenter finner på nye ting 1.0, så var vi å så på FBK spille håndball kamp mot ett lag jeg glemte straks jeg satt meg ned på tribunen. Å nei, det hjalp ikke at den irriterende mannen i høytaleren sa det ca 10 ganger i løpet av en time: Jeg fikk det IKKE med meg.  Men syns mer synd på håndball jenta som hadde tatt med oss dit. Hun fikk mer spørsmål enn en stjerne på den røde løperen.
“hva skjer nå?” ,”hvorfor blåser han så mye i fløyta?“, “Hvorfor flyr hu ene mer frem enn hu andre?“, etc. Det gikk vel ikke mer enn 10 sekunder før det neste spørsmålet kom flagrende, men til slutt fikk vi bare det blikket som fikk alle spørsmålene til å slutte å komme. Ihvertfall i 5 minutter.
Men det jeg har lært av håndball:
- håndball supportere er faktisk mer særere enn hockey supportere. Unnskyld meg men hva er vitsen med å sette deg nærmest oppå meg bare fordi du ville ha den plassen? Er den opptatt, så er den opptatt! å sier du faktisk i fra på en fin måte, så er du faktisk frekk!Det er da man sier fra på hockey måten: Nei men synd for deg da for her satt jeg først!” og skubber henne fint vekk med en fin rompetakling som får rompa hennes til å lette to plasser vekk. Å prøver hun seg igjen, gir du henne bare blikket: kom-igjen-prøv-deg-igjen-a-og-se-hva-som-skjer”. Det skjer ingenting

- Det finnes ufattelig mange små regler i håndball som får deg smågæren. Når du faktisk tror at du har lært deg en regel og er overlykkelig over det, så kan den samme situasjonen oppstå, men da er det noe annet som gjelder. venninne: “Nei nå var det ikke skulderen, men armen som var i veien” meg: “ja ,men…er ikke det det samme da?” venninne:”Neeei, det er en helt egen regel det”. Nei men for søren da!.

- Supporterne har BJELLER i håndballkampene. Jeg kan skjønne de plastikk rør-greiene som de slår imot hverandre for lyd, men bjeller? Å det hjalp ikke på humøret til de andre når vi startet å rope “kyyyyyra!!!” når de startet å rise på de hersens bjellene.

Konklusjon: Håndball er ikke min sport for 5 øre.  Det er altfor stille sport (kanskje derfor jeg startet å bemerke supporterne mer enn spillet?) og er ikke nok som skjer på banen til at jeg får med meg hva som skjer. De gangene jeg reagerte, er når dommeren blåste i fløyta, så eneste gangene jeg vil nå gidde å se på håndball er når bestevenninnen skal ha med meg på kampene. Ellers: NEI TAKK!

Hockey jenter finner på nye ting 2.0 skulle ha handlet om at vi dro på biltreff, men ettersom det regnet som søren så droppet vi den ideen ganske raskt Så den delen får vi komme tilbake til!

Kristin Uncategorized

jaja

Kristin Uncategorized